Central Exeter Sogn ligger byen Exeter, langt sydvest i England, i grevskapet Devon, der den er «hovedstad».
Sognets hjemmeside forteller kirkens historie, medregnet fortellingen om St Olav. Her følger et utdrag som handler om kirkebygget:
«St Olaf/St Olave i Exeter
Det er forståelig at Olaf ble en helgen i Skandinavia, men hvorfor hadde han kirker viet til ham ikke bare her i Exeter, men andre steder i England?
Det virker sannsynlig at St Olaves kirke oppsto som et huskapell for Gytha, grevinne av Wessex, svigerinne til kong Knud og mor til Harold, den siste angelsaksiske kongen av England. Hun eide en betydelig del av prestegjeldet før den normanniske erobringen, og ga kirken betydelige eiendommer. Det ser også ut til at Knud fridde til lokale helgener i områdene han erobret, så hvis kongen var positiv innstilt til St Olav, ville det også sende et positivt budskap innbyggerne, mange av dem av vikingeslekt. Litt spekulativt kan man vel tenke. Det kan vel tenkes, også, at Gytha næret noen forhåpninger om at hennes sønn skulle følge i St Olavs fotspor, og bli kone.
Den tidlige Olavskirken
Senere middelaldersk tradisjon forteller at da Vilhelm Erobreren beleiret Exeter i 1068, gjorde presten til St Olaves det mulig for Gytha å rømme. Deretter ble Gythas Exeter-eiendommer, kirken medregnet, overlatt til franske munker som brukte inntektene til å grunnlegge St Nicholas’ kloster. Restene av dette ligger i smuget bak kirken, og som St Olaves forble nært knyttet til gjennom middelalderen.
Av Gythas kirke overlever ingenting, bortsett fra kanskje det lille firkantede tårnet, senere bygget inn i kirkekroppen, men godt synlig fra gaten utenfor. Dens posisjon, innenfor helligdommen, er svært uvanlig og muligens enestående. Den delikat utskårne basen og hovedbasen til en liten romansk søyle, avdekket under restaurering, er å finne i trappen som fører til toppen av den (nå manglende) avskjermingen.
Mot slutten av det fjortende århundre ble kirken i stor grad gjenoppbygd, med slanke åttekantede brygger; en gang ble lagt til på nordsiden, som strakte bygningens lengde og ga plass til et ekstra alter der orgelet nå står. Av dekorative detaljer da gitt, gjenstår det bare en trist lemlestet skulptur som viser Kristi pisking før kong Herodes, sannsynligvis opprinnelig del av et alterpanel, men nå sementert inn i veggen i tårnrommet. En bue ble skåret gjennom tårnveggen for å gi en åpning inn i koret, og en ‘skjeling’ som brøt gjennom dens nordøstlige vinkel slik at en betjent kunne se alteret og ringe klokken på visse punkter i gudstjenesten. Den enkle middelalderklokken som henger i tårnet har latinsk innskrift: Voce mea viva depello cuncta nociva, dvs. «Med min livlige stemme skingrer jeg alt skadelig».
St Olaves i senmiddelalderen
Ytterligere storstilte modifikasjoner fant sted på 1400-tallet, da en ytre gang på nordsiden ble lagt til – dens korte lengde ble sannsynligvis bestemt av allerede eksisterende bygninger; matchende vinduer ble satt inn hele veien, og en ny døråpning ved siden av tårnet – nå blokkert, men synlig fra gaten utenfor (opptatt av et krigsminnesmerke). Det originale vogntaket i tømmer, hvis nedre stag bare kan sees hviler på skjæringer som rager høyt opp på nordsiden av tårnet, er skjult av takpaneler av gips.
Hugenottforbindelsen
St Olave’s ble erklært overflødig under Commonwealth-perioden, og ble en tid bruktt som et sogneskolerom og ga senere, mellom 1635 og 1758, et bedehus for franske protestantiske huguenot-flyktninger, noen av navnene kan finnes blant de mange minnesmerkene gulvplater. Deretter tjente St Olave’s en tid som et militærkapell for regimenter innkvartert i Exeter.
Viktorianske endringer
Korskjerm
Flere endringer ble gjort i det tidligere nittende århundre. Den sørlige veggen ble fullstendig demontert og gjenoppbygd noen meter lenger sør, støtende til gaten og i flukt med tårnet. Ytterligere sitteplasser kom til i et nytt galleri i tre, hvorav en del finnes over verandaen. På dette tidspunktet utgjorde de kongelige våpnene til Vilhelm III, som nå henger på vestveggen, midtpunktet i alteret, flankert av paneler malt med Herrens bønn og ti bud. I senere viktoriansk tid kom St Olave’s under påvirkning av høykirkens vekkelse. På dette tidspunktet ble det ommøblert: nye benker laget av de gamle kassebenkene, den nåværende fonten og prekestolen installert, og en fin jernskjerm lagt på nordsiden av helligdommen. Helligdomsskjermen i tre og altertriptyken tilhører tidlig på 1900-tallet.
St Olaves ble en del av Central Exeter Sogn i 1971. Det brukes fortsatt regelmessig til gudstjenester og lånes også av den rumensk-ortodokse kirke.
Praktiske forhold
Adresse: St Olaves Church, Fore Street, Exeter, Devon, EX1 1EZ
Åpen man – fre: 10 fm – 4 em, lør 10.00 fm – 4 em
Gudstjeneste hver 4 søndag
Parkingering nær ved | Toalett: Nei
Kontakt:
Den enkleste måten å komme til St Olave’s er å ta toget fra Paddington i London – det tar mellom to og tre timer – og så spasere ti minutter nordøstover fra Exeter St Thomas stasjon.
Det hotellet som ligger nærmest kirken er The Turks Head i 202 High St, Exeter EX4 3EB, United Kingdom. Telefon +441392201910.
Området rundt er rikt utstyrt med barer, puber, og restauranter – og byen har en fotballklubb, Exeter City, om man skulle ha lyst.