«Olavs kapell skal være et stillhetens tempel»
Et vakkert og innbydende kapell som
forkynner at livet er Guds gave
En stor dag i Sandar Menighets historie
da kapellet og menighetshuset ble innviet
Biskop Dagfinn Hauge foretar den høytidelige vigsel av Olavs kapell. Fra venstre formannen i Sandar menighetsråd, Otto Wilhelmsen, Sandars fire prester og byggekomiteens formann, Arne Olsen.
«En ting slår oss når vi stiger inn i Olavs kapell i Sandar: Her forkynnes med glede og varme at livet er noe lyst og godt. Det veldige livets tre med farveglede og fuglesang, strekkende grenene vidt ut over oss — omkranset av mennesker i sin daglige gjerning — hva annet vil det fortelle enn dette ene: Livet er — tross alt — noe vakkert og godt.»
Slik innledet biskop Dagfinn Hauge sin tale under innvielsen av Olavs kapell og Sandar menighetshus igår. Det var en stor dag i Sandar menighets historie. Sandar gamle kirke hilste sin nye kollega, — Olavs kapell — med klokkeklang da gjestene igår inntok sine plasser. Det usedvanlig vennlige og vakre interiør vakte straks alles beundring.
I innvielsen av kapellet deltok bl. a. konsul Lars Christensen og frue, en rekke av ekteparets venner med skipsreder H. Winge Sørensen og frue i spissen, prost P r y t z og frue, fru Sofie G i 11, prostinne Borghild C a r 1 s e n, ordfører Bjarne Vangstein og frue, rådmann B e c k e r og frue, de utførende kunstnere, representanter for de firmaer som hadde bygget kapellet og menighetshuset m. fl. Vertskap var Sandar menighetsråd med formannen, bokhandler Otto Wilhelmsen og frue og avdelingssjef Arne Olsen og frue i spissen.
Høytideligheten ble innledet med en vakker prosesjon, hvori deltok Arne Olsen, Otto Wilhelmsen, pastor Vinje Christensen, kallskapellan Arne Dahl, res. kapellan Otto Müller Nilssen, prost Th. Østenstad. — Prosesjonen avsluttedes av biskop Dagfinn Hauge. Biskopen gikk inn bak alterringen, mens de øvrige deltagere i prosesjonen ble stående foran. Biskopen fikk overrakt fra deltagerne i prosesjonen de hellige kar, de hellige bøker. Prost Østenstad steg så frem i koret og hilste alle velkommen til innvielsen.
Fra den første idé og planleggelse til det ferdige resultat ligger et stort og mektig åndens arbeide bak dette bygg, sa prosten bl. a. Jeg har den tro at de aller fleste som har vært med i dette arbeide har hatt Jesu navn i sine tanker. Det arbeide som her ér utført er til hans ære. Alle har lagt sin store interesse og dyktighet bak innsatsen. Det er et forsøk på å løfte våre sinn til Jesus, han som står bak alle gode gaver. Vi vil innlede med den bønn at denne høytidsstund vil bli en velsignelse for oss alle, for huset, for menigheten og for alle som skal ferdes her.
Efter at man hadde sunget «Kirken den er et gammelt hus» ble det lest vidnesbyrd fra den hellige skrift ved Müller Nilssen, Arne Dahl, Vinje Christensen, Arne Olsen, Otto Wilhelmsen og Th. Østenstad.
Biskop Hauge holdt så innvielsestalen. Han tok sitt utgangspunkt i Essaias 30 v.: «I stillhet og tillit skal eders styrke være». Vi som kjenner Guds ord vet at det er riktig det som forkynnes her i Olavs kapell, at livet er, tross alt, noe vakkert og godt. Livet som er en Guds gave. Kan det være noe annet enn godt? Ja, man kan fristes til å spørre slik, men slike tanker finnes ikke i bibelen. De hentes fra nyhetsbyråenes telegrammer, fra livet omkring oss og fra mørke tanker i oss selv — men aldri fra Guds ord.
Så ser vi da også hvordan det nettopp er slik Olavs kapell forteller oss om saken. Midtpunktet er livets tre sammen med bildet av oppstandelsen. Måtte hver og en som finner veien hit til Olavs kapell finne hjelp til å holde fast ved det lyse ved livet. Og da kommer vigselsdagsens ord til oss og forteller hvordan det hele skal skje: «I stillhet og tillit skal eders styrke være.»
Tidens barn har visselig ikke sin styrke i stillhetens evne. — Utallige mennesker lever livet i kav og mas fra barndom til alderdom. Olavs kapell skal være et stillhetens kapell. Slik tenkte giverne det, — et tempel der nutidsmenneskene kan søke inn og finne stillhet, der stillhet hører hjemme, og der stillhet gir oss tid til å tenke på Gud. Kapellet vil bare ved sin eksistens forkynne stillhe-
tens velsignelse. Det bør mane oss alle til ikke å la travelheten ta makten fra oss. I stillheten kan Gud gi det største av alt: Tillit. Stillhet og tillit til Kristus — det alene kan gi oss det lyse synet på livet, også i en trengselens mørketid. Må Guds signing hvile over alle som finner veien til dette kapell, slik at de her kan finne stillhet, tillit og styrke i livsstriden.
Efter at man hadde sunget to vers åv salmen «Vågn opp, du som sover» foretok biskop Hauge den høytidelige vigsel, idet han uttalte:
Så erklærer jeg Olavs kapell og Hette hus med alt som hører til viet og helliget til Guds ære og hans menighets oppbyggelse i troen på Jesus Kristus, i Faderen, Sønnens og den Hellige Ånds navn. Fred være med dette hus, og alle som går inn i det.
Efter at man hadde sunget av «Deilig er j orden» og «Lover den Herre» avsluttet res. kapellan Müller Nilssen høytideligheten ved bønn.
*
Deltagerne i innvielseshøytideligheten samledes så i menighetshusets store sal, hvor det ble servert en enkel lunsj. Menighetsrådets formann, Otto Wilhelmsen ønsket velkommen og ga ordet til byggekomitéens formann, avdelingssjef Arne Olsen. Han uttalte bl.a. «Et menighetshus ved Landstads Plass er et gammelt ønske i Sandar menighet, men å få et slikt ønske oppfylt var ingen enkel sak. Prost Prytz hadde for lenge siden utsett seg tomt til et menighetshus, og i 1947 lykkes det ham å få tomten tilskjøtet Sandar menighetsråd, men veien derfra og frem til dette å kunne bygge, syn-tes uendelig lang, ja, fortonet seg som håpløst lang for mange. Idag er menighetens ønske oppfylt og til overmål. Ikke bare har et prektig menighetshus reist seg, på det gamle prestegårdsjorde, men sammen med Menighetshuset fikk vi en kostelig perle, nemlig andakts- Kapellet som efter forslag fra Lars Christensen har fått navnet Olavs kapell, en liten helligdom i bygden som i dag er vigslet til Guds ære». Hovedinnholdet av Arne Olsens tale vil man forøvrig finne gjengitt på annet sted i dagens avis. Han avsluttet sin tale med å overrekke byggets nøkler til menighetsrådets formann.
I Konsul Lars Christensen fikk så ordet. Jeg vil først få lov til å takke for de hjertelige ord som ble rettet til min hustru og meg. Vi fortjener ikke denne takk. Vi har følt det som en trang å få lov til å gi denne gave som en takk til Sandar kommune, hvor vi har fått leve det meste av vårt liv. Vi har bare gjort et forsøk på å vise noe av vår takknemlighet. —
Konsul Christensen hadde latt spille inn på lydbånd noen av de tanker som lå bak den gamle drøm som i dag har gått i oppfyllelse for ham. Her fortalte han hvorledes han en julaftens morgen i Santiago i Chile i 1909 plutselig hørte vakker musikk og så gjennom en åpen dør inn i en opplyst kirke. Han gikk inn, og en vidunderlig stemning betok ham. Her så han hvorledes de besøkende gikk lettet ut igjen, og han lovet da seg seiv at med tidens fylde ville han forsøke å bygge opp et kapell i sin fødebygd Sandar, hvor han var døpt og konfirmert.
Han fortalte så videre hvorledes han på en forretningsreise i London hadde opplevet en lignende følelse, i 1920 årene, og det samme gjentok seg i 1930 årene under en storviltjakt i Kenya i Afrika, hvor han overrasket bærerne der de satt med foldede hender, stille og stirrende mot solen når den kom opp bak fjellene. De anså fjellene hellige, en bolig for en stor og gammel ånd.
Alt dette minnet Christensen om hans gamle løfte. Han hadde fått bevis for at mennesket trenger å ha et sted hvor man kan ha en stille stund med sin Gud. Jeg er glad over, sa Christensen, at jeg nu har kunnet realisere tanken, og jeg håper at Olavs kapell i Sandar vil bli flittig benyttet til velsignelse, gavn og glede for alle som søker dit.
Formannen i menighetsrådet, Otto Wilhelmsen, takket på vegne av Sandar menighet for den storslagne gave som konsul Christensen og frue og Sandar kommune hadde gitt menigheten. Han takket også en energisk og samvittighetsfull byggekomité samt dyktige kunstnere og håndverkere som hadde fullført sin gjerning. —
Kapellet og menighetshuset er viet og helliget til Guds ære og hans menighet til oppbyggelse i troen/på Jesus Kristus, og hele det prektige hus er nu overlevert til Sandar menighets varetekt. Et mål er nådd, men løpet er ikke fullført. Nu skal huset brukes av den enkelte og av menigheten under Sandar menighetsråds ledelse. Vi gjør det i tro og tillit til Gud, og med den gamle latinske kirkes ordtak «Ora et labora», — «Be og arbeid» som overskrift over vårt virke. Det er disse ord som for konsul Lars Christensen har hatt sm spesielle betydning og som står skrevet over inngangen til Olavs kapell. Det er ikke mulig for oss, sa Wilhelmsen, å få gitt noe uttrykk for vår takknemlighetsfølelse til Lars Christensen og frue, men la i alle fall denne blomsterbukett være et tegn på vår takknemlighet. Christensen og frue ble overrakt blomster under stort bifall.
Men vi er ikke ferdig med å takke ennu, sa Wilhelmsen videre. Også Sandar kommune står bak finansieringen av vårt nye hus. Vi er glad for at kommunen er representert ved denne høytidelighet, både ved ordføreren og rådmannen. —
Jeg retter på vegne av Sandar menighetsråd en hjertelig takk til dem for all imøtekommenhet, forståelse og velvillighet overfor det kristelige liv i vår bygd og i særdeleshet i forbindelse med Sandar menighetshus. Til slutt takket Wilhelmsen byggekomitéens formann, som fremfor noen person hadde båret i dagens byrde og hete og som hadde hatt alle tråder i sin hånd. Arne Olsen har ofret en uoverskuelighet av tid og arbeide på den store plan og de enkelte detaljer, både som menighetsrådets formann i 8 år og som formann i byggekomitéen.
For det store arbeide han hadde nedlagt overrakte Wilhelmsen byggekomitéens formann et vakkert bokverk, som et synlig bevis på menighetsrådets takknemlighet. Sandars ordfører, Bjarne Vangstein, gratulerte på det hjerteligste menighetsrådet med det nye hus og med Olavs kapell.
Kirkens arbeide er et ledd i det store fellesskap i en kommune, og det faller derfor naturlig også for kommunen å takke alle som har vært med på å gjøre dette bygg mulig. Arkitekt, byggmestere, kunstnere og arbeidere har alle vært med på å skape den stemning som hviler over dette hus, et bygg som vil ha stor betydning i bygdens fremtid.
Vangstein takket Lars Christensen for den store økonomiske bistand. Uten dette bidrag ville det neppe vært mulig å få reist menighetshuset og kapellet. Vi vet alle hvilken veldig betydning Lars Christensen og hans virksomhet har hatt for stedet og distriktet, og vi takker ham for den store interesse han viser for sin bygd.
Lunsjen ble avsluttet ved at prost Østenstad takket for maten og takket for en rik stund. Måtte Gud signe huset og alle som kommer i det.
(Sandefjords Blad, lørdag 27. oktober 1962; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19621027_71_250_1)