| Lars Christensen – Ildsjelen | |
| bak Olavs kapell | |
|
Viggo Hansen har murt opp kapellet alene |
|
I forbindelse med innvielsen av Olavs kapell igår, ga for-mannen i byggekomiteen for Sandar Menighetshus, avdelingssjef Arne Olsen, en oversikt over byggets forhistorie:
Det var i 1956 at konsul Lars Christensen meddelte at han påtok seg å dekke halvparten av utgiftene til Sandar menig-hetshus, under forutsetning av at Sandar kommune påtok seg den annen halvdel. Videre ønsket Christensen at det i tilslutning til menighetshuset skulle bygges et litet andakts-kapell, og at han alene ville bære alle omkostninger til ut-smykningen av kapellet. Den 13/3-1958 gjorde kommunestyret vedtak om å ta en del av byggesummen, men begrenset oppad til 500.000. Byggeomkostningene var på et tidligere tidspunkt beregnet av arkitekt til 1 million kroner, og finansiringen av bygge var dermed et faktum. Den 27/8-1958 var byggetillatelsen i orden, og Menighetsrådet nedsatte straks følgende byggekomité: Fru Marie Thoresen, avdelingsingeniør Johannes Nordsveen (bygningsinspektør i Sandar), res. Kap. O. Müller Nilssen, hovedkasserer Hans Corneliussen (medlem av skolestyret), skolebestyrer Hans Sletmo og avdelingssjef Arne Olsen med sistnevnte som komitéens formann. Som arkitekt ble ansatt Håkon Ruud og som konsulenter Kr. R. Lind-strøm jr. (jern og betong), ingeniør C. Apneseth (eletrisk anlegg) og ingeniør Odd Knudsen (varme- og sanitæranlegg) og som byggeleder ingeniør Lindstrøm jr.
Firma Grave-Service ble overdratt hovedentreprisen, S. Grini varme- og sanitæranlegget og G. Wiik& Co. Det elektriske anlegg.
Menighetshusets 1. etasje og kjelleretasje ble ferdig våren 1960 og bygget fullført i august samme år.
OLAVS KAPELL
«Til oppmuring av kapellet må det kun brukes e n murer, dette er en betingelse som ikke blir å fravike, og det må være en helst eldre erfaren murer-svenn. Og Viggo Hansen som Grave-Service satte på jobben, hadde både alderen og erfaringen. Nøye gransket den gamle håndverkets hedersmann hver enkelt sten, og med kjærlig og sikker hånd ble sten lagt på sten.
Endelig sto da da kapellet opp-murt og under tak, og konsul Christensen kunne ta fatt på den oppgave han hadde tilbudt seg å utføre, nemlig den kunstneriske utsmykningen av kapellet. Til denne interessante og krevende oppgave hadde konsulen knytte til seg kunst-maler Hugo Lous Mohr, direktør Johan W. Langaard ved Oslo komm. Kunstsamlinger og billedhugg- ger Finn Henrik Bodvin. Videre ble kunstsmedmester Olaf Treidene overlatt utførelsen av smijernsarbeidene.
Vi ønsker ikke å dvele ved ventetiden! Vi syntes nok den ble i lengste laget, men Hugo ous Mohr ønsket arbeidsro, og vi forstår dette idag! Et kunst-verk er skapt, uforlignelig skjønt og ent, dragende i sin makt mot det evige, opp til Kristus, menneskehetens eneste håp!
Og kapellet forøvrig i alle detaljer, vidner om kjærlighet og skapende evner i felles innsats for det som har vært konsul Christensen og frues ønske, et stllhetens arnested i hverdagens strid.
Men ildsjelen bakom det hele har vært konsul Christensen, selv inspirasjonen som i detaljer har fulgt opp det hele fra første stund. Alt måtte være fullkomment, og derfor mangler heller intet i Olavs Kapell.
ORA ET LABORA-
Arne Olsen opplyste at det var i et brev 21 september iår at konsul Christensen skrev at utsmykningen var ferdig. Samtidig minnet konsulen om sin meddelelse til Sandefjords Blad i april iår, hvor meget av tanken av tanken og meningen med kapellet kommer til uttrykk:
«I mange år har jeg syntes det er trist med de stengte kirkedører i Norge. Det er som de vil fortelle at Herren vår Gud har kontortid fra klokken ellev til tolv søndag formiddag.
Min kone og jeg har derfor bestemt oss til å la et kapell innrede, hvor vår tids forjagede mennesker nårsomhelst på dagen kan få anledning til en stille stund – med dempet orgel – eller lydbåndmusikk – i Guds hus. De kan gå innom på veien til sitt arbeide eller når de kommer derfra.
Kunstmaler Hugo Lous Mohr har påtatt seg å dekorere vestveggen. Og utkastet har han gjort på en vidunderlig vakker måte. Han har villet skildre Oppstandelsen ved å knytte den til det bibelske sym-bol Livsens Tre. For liv og atter liv lover Kristus sine: De skal få livsens krone, de skal få ete av livsens tre, de skal få drikke av livsens vann. Oppstandelsen er ikke bare en epilog, men inntar en sentral plass i vår kristne tro. Den er selve troen, selve evangeliet.
Billedhugger Finn Henrik Bodvin har i klebersten laget en vakker innramming av inngangsdøren. PÅ yttersiden (imot gangen) er der motiver fra det Gamle Testamentet og på innersiden – altså vendende inn mot kapellet – er der motiver fra Det Nye Testamentet og over disse dekorasjoner ser man den syv-armede lysestake omgitt av ordene det latinske kirkesprog: «Ora et labora» (bed og arbeid). Disse ordene var i sin tid malt av en ukjent på en takbjelke i det første Framnæs Værksted som min far kjøpte. Jeg har tidli- gere benyttet dette latinske motto i et annet gudshus jeg har hatt særlig befatning med. Og det er vårt håp at vi kan få et bedre samfunn ved at en-hver som kommer inn i kapel-let vil feste seg ved og efterleve disse ordene. –
Når den syvarmede lysestake er tatt med, er det fordi syvtallet betegner kirkelig symbolikk Guds forbindelse med verden. Han skapte verden på 7 dager (tidsperioder). I «Fader-vår» er det syv bønner.
Vi håper at utsmykningen må høyne sinnet og stemme det til andakt».
Det er vårt ønske at kapellet forsøksvis holdes daglig åpent fra kl. 7 morgen til 7 aften. Jeg stiller herved kapellet til Menighetsrådets disposisjon, heter det tilslutt i konsulens brev.
TAKK TIL GIVERNE
Vi ønsket at takkens toner skule lyde fulltonende fra Sandar menighet idag, forsatte Arne Olse men vi strekker ikke til. Vi får bare lov å slå fast at konsul Lars Christensen og frue og Sandar kommune ved reisningen av Olavs Kapell og Menighetshuset har innfridd et brennende ønske fra den arbeidende menighet. Olavs Kapell og Menighetshuset bærer i seg veldige og rike muligheter for en levende menighet. Vi kan bare takke, men legger til at på Guds ords grunn hviler det rike løfter om Herrens velsignelse over alt som tjener til evangeli-ets fremme, og denne velsignelse har vi lov å regne med, vi som lever idag og kommende slekter i vår kjære bygd.
Takk til Alle
Vi vil videre rette en hjerte-lig takk til de kommunale mynd-digheter for velvilje og imøtekommenhet på så mange måter. En takk til prost Prytz for all interesse og verdifull hjelp. En takk til alle givere som satte utstyrskomitéen ved res. Kap. Müller Nilssen, istand til å skaffe Menighetshuset utstyr. Takk til arkitekt, byggeleder, konsulenter og entreprenører, en spesiell takk til Grave-Service ved byggmester Strømøy, til formann Tordar Johansen og alle håndverkssvenner som arbeidet med bygget, en hjertelig takk til all for kvalitetsarbeide og godt samarbeide.
Og så er det regnskapets fa-cit. For en byggekomite er det dessverre mange båer og skjær som ikke er avmerket på kartet, og vi medgir gjerne at vi ofte har kjent den økonomiske angst trykke oss. Men også her har lykken stått oss bi! Selv om regnskapet ikke er avsluttet, kan vi meddele at det ikke vil bli overskridelser på den byggesum som ble stillet til byggekomiteens disposisjon.
Byggekomiteen anser hermed oppdraget for avsluttet og idet vi takker for den tillitt som er vist oss, overleverer vi bygget til Menighetsrådet.
[Sandefjords Blad No. 27 februar 1962 avfotografert på Sandefjord Bibliotek 11.02.2021]