Kirken har selv lagt ut en liten historisk oversikt[i] over menigheten gjennom de første femten årene. I denne kan man lese at katolikkene i den nordlige delen av Eau Claire, en by i det vestlige/sentrale Wisconsin, en gang i løpet av dagen, 2 juli 1952, kom underfund med at de herefter var medlemmer i et nystiftet St. Olafs sogn. Det var en beslutning fattet av John P. Treacy, biskop i La Crosse stift.
Nyheten ble tatt imot med blandede følelser, mange var usikre på om det var behov for et nytt sogn, og om et slikt skulle kunne klare seg – rent økonomisk.
Det ble gjort en del arbeid for å klargjøre sognets ytre grenser, men mye energi gikk med til å diskutere navnet, St. Olaf’s. Begrunnelsen for valget var at det fantes skandinaver der: i den første listen over medlemmer var det 39 som het Olson, adskillige Johnsoner, og andre med son-navn.
Den første presten, fader Robert Agnew, ankom 9 juli 1952. Han hadde med seg sin mor, som stelte for ham. Hans første embedshandling var et forsøk på å besøke alle sine sognebarn – og fant at dette var 152 voksne medlemmer. Til å begynne med bodde han sammen med andre prester, men i oktober flyttet han in i sognets første eiendom, der det også ble feiret messe på ukedager, og der det ble holdt møter og skrifter.
Efterhvert ble det offentlige messer en i sal som målte rundt 100 kvadratmeter – der man klarte å dytte inn 200 mennesker. I løpet av et par år fant man at man måtte holde messe tre ganger hver søndag, i tre ulike kirker som tilhørte andre menigheter[ii].
Hvordan det var eller ikke: efterhvert skaffet menigheten seg flere bygninger – en permanent prestegård, lokaler til en skole, og hadde nok å gjøre til at det ble ansatt en hjelpeprest. Skolen stod ferdig i 1954[iii].
Nokså snart begynte man å samle penger til et byggefond: dels for å redusere gjelden, dels for å legge grunnen for fremtidige prosjekter. En kombinert gymnastikksal og auditorium for skolen ble satt opp, det ga mulighet for gudstjenester med opptil 500 mennesker til stede.
I 1967 hadde menigheten vokst til å omfatte fler enn 500 familier, med mer enn 300 barn i skolen. Og man ventet at veksten skulle fortsette, noe som fikk sognepresten Fader Meinen til å forutse at sognet ville vokse til å bli et av de største i bispedømmet, at skolen ville fortsette å vokse og at, kanskje, «a modern church being built to care for spiritual needs of the parishioners».
Ti år senere var det 25-års jubileum for kirken, og det ble skrevet en mer omfattende brosjyre, med hilsener fra biskop og sogneprest, med mange mennesker som hade betydd noe for menigheten nevnt ved navn og fotografi, og mange beskrivelser av aktiviteter, organisasjoner og institusjoner.
Mens kirken ligger bare fire minutter, med bil, fra den lokale flyplassen, Chippewa Valley Regional Airport, ligger nærmeste hotell syv minutter i motsatt retning. Et par-tre steder der man kan få mat ligger bare to minutter vekk, mens den første baren er fem minutter nordover. En besøkende er nok bedre stilt ved å søke overnatting og slikt inne i Eau Claire, en kjøretur på omkring ti kilometer syd for kirken.
Kirken kan kontaktes på flere måter:
Besøksadresse:
Postadresse:
Kontaktinformasjon: