I Visby var det en gang en Olavskirke, men lite er igjen av den. Likevel – det som er synlig er nevnt på en webside om byen[i]:
«St. Olofs kirkeruin ligger på den sørlige kanten av Botanisk hage ved St. Olofs smug.
Kirken ble bygget rundt 1240, hvor året er basert på bygningsdetaljer og notater fra biskopens besøk. Den ble sannsynligvis bygget som en kirke for innbyggerne i området.
St. Olofs Church var stor og overdådig. Navnet på kirken kommer fra den norske kongen Olov II, som ble kalt Olof den hellige og som helgen ble St. Olof. Det antas at det er St. Olof som har kristnet Gotland.
Kirken ble forlatt etter reformasjonen og ser ut til å være en av de første av Visbys kirker som ble revet. At så lite er igjen av kirken skyldes at steinmateriale er hentet fra kirken. Det var gratis å bruke steinene til andre bygningsgjenstander. Gotlands største eføyprøve vokser på ruinen.
Sankt Olof kirke ble bygget i stor skala, ble dekorert dekorert og regnes derfor som en av de største og mest overdådige kirkene i Visby. Dessverre er det ikke mye igjen av kirken. Bare en del av kirkens vesttårn gjenstår. Derfor vet vi ikke mye om hvordan det så ut. Bare mindre arkeologiske utgravninger er utført på grunn av vanskeligheter med å få tilgang til landet, da ruinen delvis ligger i et område som nå er gateland. Ifølge noen observatører ble St. Olof bygget som en sognekirke for den tyske befolkningen i den nordlige delen av byen, men det er mer sannsynlig at den ville tjene innbyggerne i Gotland i området.
Tidligere trekirke?
Den generelle oppfatningen er at St. Olof ble bygget rundt år 1240. I følge kronikken
til den danske historikeren Saxo Grammatico ble St. Olof bygget mer enn hundre år tidligere. Han forteller at den danske kongen Erik Ejegod (konge 1095, død 1103) grunnla St. Olofs kirke i 1102, da han var på pilegrimsreise til Jerusalem via Gotland og Russland med sin dronning Botildis. Hvis kronikken er riktig, må det ha vært en tidligere trekirke som kronikken refererer til og som senere er revet. Imidlertid er det ikke funnet spor etter en slik kirke under utgravninger. Det er imidlertid ikke helt utenkelig at det var en tidligere kirke som ble brukt av befolkningen i området. Under utgravninger i den botaniske hagen ved siden av er det i løpet av 1200-tallet funnet et helt boligområde med hovedsakelig enklere trehus, som kan ha tilhørt håndverkere og fiskerbefolkningen.
Tre-skipet basilika
St. Olof har trolig vært en tre-skipet basilika, som normalt er preget av et høyt skip og lavere smalere midtgangen. De fleste fasadene er borte, men en portal mot vest bærer spor av en tympanum dekorert med relieffer, en unik blant portalene til Visby-kirkene. Spor av en mindre portal kan fremdeles sees i nordveggen. Korets utforming er ukjent.
Skipet
Skipet har bestått av to kvadratiske traverser og i et halvt kryss helt vest ved siden av tårnet, mens sidegangene inneholdt fem mindre traverser. De nedre delene av to søyler er fortsatt igjen i den nordlige midtgangen. Den ene, en åttekantet søyle, er i vest nær tårnet og den andre, en søyle, er i øst. Mellom de to søylene har det vært tre søyler, hvis utseende er ukjent. Under utgravninger rundt århundreskiftet ble det funnet en rund søylebase i den sørlige midtgangen arkaden overfor en av de manglende søylene i den nordlige arkaden. Den er nå lagret i tårnrommet.
Øvre etasje
Fra sidegangene nås øverste etasje via to rette og komfortable veggtrapper. Øvre etasje danner et kapell eller emporium med en åpning mot skipet. Tykkelsen på sideveggene indikerer at tårnet mot nord og sør på høyden av emporiet var utstyrt med gallerier.
Likheter med Mariakyrkan
Tornet og noen bygningsdetaljer er i nært samsvar med den eldste Mariakirken, noe som styrker synet om at St. Olof skal ha blitt bygget på begynnelsen av 1200-tallet. Ruinen gir et atmosfærisk element til Botanisk hage, til tross for at så lite gjenstår av den tidligere store basilikaen. På 1700- og 1800-tallet ble det bygget ruiner i parkene, det var ikke nødvendig å gjøre det i Visby.
Sankt Olof
Helgen Sankt Olof har ikke bare gitt navn til kirken Sankt Olof i Visby, men også til en
holme på Øst-Gotland, Sankt Olofsholm. I følge Gutasagan skal kong Olof Haraldsson under en tur til Russland i 1029 ha landet på S: t Olofsholm (som da ble kalt Akergarn) og i forbindelse med det kristnede Gotland. Til minne om denne antatte landingen ble det bygget en kirke der. Deler av denne kirken er bygget inn i et magasin som fremdeles eksisterer i dag».
Dersom man kan tenke seg å se en liten video om kirkeruinen, finner man en her.
Ruinen ligger i St Olofs Gränd, en smal gate med store trær, haver og hus på begge sider. Det finnes flere overnattingsmuligheter mindre enn noen hundre meters spasertur unna, og det samme gjelder spisteder. Om man er tørst må man faktisk gå over 200 meter til nærmeste bar!
Man kommer seg til Visby med ferge fra Oskarshamn eller Nynäshamn, og efter å ha kommet i land på Gotland å man ta seg omtrent 2 ½ kilometer nordover, eller med fly, i hvilket tilfelle man har 3 ½ kilometers videre reise, men sydover.